I februar var jeg en uke i Ghana for å være med på Urban Enclaving-prosjektets årlige samling. Å være del av et større forskningsprosjekt har sine fordeler. En uke med utflukter, presentasjoner og diskusjoner var på agendaen.
For å få innblikk i forskjellige urbane prosesser i Ghana besøkte vi blant annet en uformell bosetting i hovedstaden Accra, og et stort boligprosjekt under utvikling utenfor byen og dens nærliggende landsby. Når vi snakker om byutvikling og enklavedannelser så handler det om mer enn bare de fysiske strukturene vi ser. Det handler om identitet, tilhørighet, trygghet, inkludering/segregering, og forventninger om hva byen er og kan være.
Ulike urbane prosesser i Accra
Det var alltid masse folk i gatene i Accra både på dagtid og om kvelden. I området vi bodde i Accra kunne vi gå fritt rundt i gatene i byen, selv når det var mørkt, noe som var svært forfriskende ettersom Johannesburg ikke har samme vibe. I Johannesburg er sikkerhet og trygghet et evig dilemma som gjør at folk oftest velger å kjøre bil i stedet for å gå.
Uformell bosetting
På samlingens første dag dro hele gruppa sammen med lokale forskere og masterstudenter til den uformelle bosetting Old Fadama. Vi hadde med oss en guide fra den lokale organisasjonen People’s Dialogue on Human Settlement. I følge organisasjonen finnes det over 250 slumområder i Accra.
Old Fadama er bygget på en lagune og ligger rett ved et stort marked og en skrapplass som heter Agbogbloshie. Her resirkuleres blant annet bildeler og elektronisk avfall. Mange av innbyggerne i Old Fadama jobber på denne skrapplassen under elendige forhold som påvirker helsen både til arbeiderne og resten av innbyggerne. Agblogboshie ble nylig omtalt i brennpunktdokumentaren Søppelsmuglerne.
Privat by under bygging
40 kilometer utenfor Accra bygges det nå en såkalt privat by – Appolonia City. I kontrast til Old Fadama som var full av liv, var det helt stille i Appolonia City. Jeg hørte bare gravemaskiner og bygningsarbeidere. Appolonia City er et stort prosjekt som har mål om å huse hundre tusen innbyggere. I tillegg til boliger skal det bygges kjøpesenter, kontorbygg og parker.
Prosjektet er fremdeles i en tidlig fase så majoriteten av området er ikke bygget ut, men noen har allerede flyttet inn i de nye husene. Husene er bygget på linje, med velstelte hager og nyklippet gress. Jeg spurte en av de som jobbet i Appolonia City hva som tiltrekker folk til å kjøpe tomt eller bolig i Appolonia. Han svarte: «peace of mind».
Nytten av samarbeid på tvers av land
Siden alle forskerne jobber med egne del-prosjekt til studien er det veldig viktig og møtes en gang i året for å diskutere og problematisere foreløpige funn og hjelpe hverandre videre.
For min del var det veldig nyttig å presentere noe av mitt etnografiske materiale (det vil si hendelser og historier fra felt-hverdagen, se nøkkelbegreper – empiri) for gruppa. Ved å lage en presentasjon ble jeg tvunget til å skrive om datamaterialet og formulere noen foreløpige funn og tema jeg kan jobbe videre med. Siden jeg er midt i feltarbeidet er det kaos i hodet mitt. Alt materialet jeg har samlet inn hittil føles som en lapskaus der alt surrer sammen uten at jeg helt vet hva jeg har.
Det er helt vanlig med mentalt kaos midt i et feltarbeid, men det gjør det ikke mindre frustrerende. Derfor er det en veldig god øvelse å jobbe med og analysere datamaterialet underveis slik at jeg kan finne en tydeligere retning for siste del av feltarbeidet. Og det viktigste av alt, få bekreftelse fra de andre i prosjektet at jeg faktisk gjør noe riktig på feltarbeid. Jeg synes det er vanskelig å stole på egen kunnskap, særlig når man føler at alle andre har «alt på stell». Det var veldig godt å få konstruktive tilbakemeldinger og tips fra de andre.
Neste år blir det samling i Johannesburg. Jeg gleder meg!
