Johannesburg – En by bygget på gull

En uke har gått. Å komme fra lille Bergen til gigantiske Johannesburg er et lite sjokk i seg selv. En afrikansk metropol bygget på gull og full av kontraster. Hva slags by er dette egentlig?

 

Jeg ankom Johannesburg en søndag morgen. Ut av flyplassen kom vi rett på en åttefelts-motorvei med store reklameplakater langs veien. Vi kjørte gjennom industriområder og åpne landskap før bykjernen nærmet seg. Etterhvert så jeg Johannesburg sentrum i horisonten, og bygningene kom tettere og tettere på.

Johannesburg er Sør-Afrikas økonomiske sentrum, en afrikansk metropol, en internasjonal smeltedigel og en by av kontraster.

Da gull ble oppdaget i 1886 strømmet folk til området fra hele verden i håp om økonomisk fremgang og en bedre fremtid. Hadde det ikke vært for gullet hadde nok ikke denne millionbyen blitt til.

Tall fra 2011 viser at over 4,4 millioner mennesker bor i byen, så nå i 2019 bor det nok enda flere her. Johannesburg er den største byen i Sør-Afrika og ligger i Gauteng som er den mest befolkede provinsen i landet (13.6 millioner i 2016).

Jo’burg, Jozi, Egoli – kjært barn har mange navn

Egoli betyr «sted for gull» på språket isiZulu. Byen startet som en gullgruve, bokstavelig talt. Da jeg fløy inn over Johannesburg så jeg tydelig spor av fortiden. De brune, grå og gule områdene ga meg glimt av gruvedriften og fortiden.

Gullgruvene styrket den sørafrikanske økonomien i mange år.

De store brune og grå områdene er spor etter gruvedrift rundt Johannesburg. Foto: OEM

I dag drives byen i stor grad av en sterk finanssektor. Gruvene som fremdeles er i drift finnes kun utenfor byen.

Når jeg kjører på veiene så ser gruvene ut som langstrakte åskammer. Om jeg ikke visste at det var gamle gruver hadde jeg bare trodd det var sånn landskapet var naturlig. Disse menneskelagde åskammene former landskapet (de har også ført til sterk forurensing av luft, vann og bakken).

Velstand og fattigdom

Johannesburg er et knutepunkt for kapitalisme og globaliseringsprosesser. Internasjonale investorer og selskaper er sterkt tilstede i byen. Disse aktørene er kanskje også med på å legge føringer for byens utvikling og fremtidsvisjoner?

Den økonomiske veksten i byen har skapt en ekstrem velstand i Johannesburg. Men denne velstanden går hånd i hånd med ekstrem fattigdom.

Byen har, som de fleste byer i globale sør, blitt formet av kolonialisme, ideer om rase og målrettet segregering. Denne fortiden preger fremdeles den ulike fordelingen av ressurser for befolkningen.

Sjekk ut bilde-serien unequal scenes for å se hvordan ulikheter kommer til syne i landskapet i dag. Slike ulikheter er ikke særegne for Sør-Afrika. Dette er realiteten mange steder i verden.

Et segregert samfunn

Sør-Afrika har en lang og brutal historie. Frem til 1994 styrte den hvite minoriteten over alle «ikke-hvite» (svarte, fargede, indere/asiat). Ut ifra en persons rasekategori (som er sosialt konstruerte og ikke biologiske raser) fantes det egne skoler, nabolag, sykehus og arbeidsplasser.

Benker var også segregerte. Om det sto kun for hvite, måtte en svart innbygger enten stå ved siden av eller sette seg på bakken.

Sør-Afrikas segregeringspraksiser under Apartheid-regimet bestemte hvor folk kunne bevege seg, hvor de kunne sitte, spise, jobbe og bo.

Selv om Sør-Afrika nå er et demokrati der alle har like rettigheter og følger de samme lovene uavhengig av rase, så har segregeringspraksiser som ble innført under apartheidregimet fremdeles påvirkning på dagens Sør-Afrika. Dette kommer jeg til å skrive om senere. Fortiden er viktig fordi den forteller oss noe om hvorfor byen ser ut som den gjør og hvordan innbyggerne relaterer seg til hverandre.

Mine første inntrykk

Fokuset på sikkerhet og trygghet møtte jeg på med en gang jeg kom. Men nå er jeg kanskje allerede innstilt på å legge merke til sikkerhet og overvåkning…

Ulikhetene er særlig synlig i det fysiske landskapet. Når jeg gikk gjennom nabolagene denne uken møtte jeg høye murer, piggtrådgjerder, overvåkningskameraer på murene ut mot bilveien og skilt som reklamerte «you are being watched». Jeg så ikke hagene, husene og menneskene som bor der. De var skilt fra veien jeg gikk på.

Men med høye tall for innbrudd og ran, og folks faktiske opplevelse av innbrudd så er det kanskje ikke så rart at man setter inn ekstra sikkerhetstiltak for å føle seg trygg?

Spor av sikkerhetsmekanismer og overvåking er overalt. Foto: OEM

Jeg bodde i et lite gjestehus den første uken. På kjøkkenbordet lå det et tosiders informasjonsark, om wifi, hvor langt det er til butikken og andre generelle opplysninger. Nesten en hel side var dedikert til sikkerhet. Den delen begynte med; «Dette nabolaget er et av de tryggeste i Johannesburg…» og deretter fulgte en lang punktliste med hvordan man kan holdes seg trygg og hva jeg må gjøre hvis jeg føler meg utrygg. Jeg fikk en panikk-knapp jeg kunne trykke på hvis jeg følte meg utrygg og da ville sikkerhetsvakter komme med en gang.

Kontrastene til Bergen kjenner man på kroppen. Blir jeg mer redd av alt dette fokuset eller er kriminaliteten en reell trussel som jeg må forholde meg til selv om jeg bor i «en av de tryggeste nabolagene»?

Ulikhet

Da jeg kjørte gjennom sentrum på vei til townshipen Soweto så jeg et stort forlatt industribygg som var okkupert av folk. Folk har bosatt seg der. De har satt sammen små boliger av metallplater, plastikk og treplanker både i og rundt det forlatte bygget. Til og med små butikker dukker opp her. Forholdene her er noen helt andre enn de jeg bor i bare noen kilometer lenger nord i Johannesburg.

I dette bygget bor folk, mest sannsynlig ulovlig. De har etablert seg både i og utenfor bygningen. Foto: OEM
Der det er folk finnes det økonomiske muligheter. Her har en liten hårsalong kommet i stand rett ved siden av det okkuperte bygget. Foto: OEM

I en by preget av ulikhet og forskjeller og en fortid preget av segregering og diskriminering kan man kanskje forstå hvordan byen har utviklet seg som den har. I en by der noen tjener et par tusen rand i måneden og andre tjener flere hundretusen i måneden forsvinner ikke ulikhetene. Men hvordan blir byen fremover? Blir ulikhetene større? Eller blir de mindre? og hva skal til for å bygge en bedre by for alle?

Klar for avreise?

Nå er jeg på vei. Bagasjen er sjekket inn. Pass, visum og billett er med. Men er jeg egentlig klar for et år på feltarbeid?

 

I det neste året skal jeg bo i en utrolig spennende by med masse forskjellige, kreative og engasjerte mennesker. Johannesburg er fylt med kunstgallerier, konserter, herlige restauranter, og masse andre uventede eventyr. En by som på mange måter er helt annerledes enn Bergen.

Akkurat nå er kroppen i en blanding av nervøsitet, glede, spenning og panikk!

Jeg føler at jeg burde ha lest mer, både faglitteratur og oppdatert meg på sørafrikanske nyheter før jeg dro av gårde. Egentlig føles det alltid som det er noe mer man kunne lest, diskutert og planlagt for. Noen ganger må man bare hoppe i det, om det er feltarbeid eller andre ting i livet man forbereder seg på. Kan man noen gang bli hundre prosent klar?

En kjip side ved det å reise bort er alt man reiser fra. Det er kjipt å reise fra familie og venner. Men til syvende og sist så er det jo verdt det. Når jeg reiser vekk fra det jeg kjenner så godt så får jeg jo mulighet til å oppleve mye nytt.

Det jeg ikke kommer til å savne er regnet i Bergen og lange mørke vinterdager. Nå reiser jeg til 20 grader og sol! Yaay!

Hvordan planlegge for et år?

Før man reiser på feltarbeid må man lage en plan (heldig for meg at jeg elsker å lage planer og lister!).

Jeg har fått innvilget visum, kjøpt flybilletter og forsikring, skaffet alle nødvendige vaksiner, flyttet ut og pakket ned, og masse mer. Så må jeg jo finne seg et sted å bo i denne nye byen. Jeg har ikke funnet en leilighet enda, men det ordner seg.

 

Men aller først må man lage et prosjekt med en konkret problemstilling. Man må finne ut av hva ønsker man å forske på (tema) og hvordan ønsker man å utforske disse temaene (metode). Noen av det vanskeligste med forskningsprosjekter er å klare å avgrense prosjektet sitt. Heldigvis har jeg to veiledere som hjelper meg når jeg har spørsmål eller trenger råd.

Veldig ofte har man lyst til å gjøre alt for mange ting. Når man avgrenser så må man tenke på hvor mye tid man har og hvilke ressurser man har tilgjengelig. Johannesburg er en gigantisk by med flere millioner innbyggere, og jeg kan jo ikke forske på hele byen. Jeg har avgrenset prosjektet gjennom å kun utforske noen bestemte bydeler. Jeg startet som stipendiat i oktober i fjor og har allerede snevret inn mine forskningsspørsmål et par ganger.

Gjennom å lese bøker og diskutere andres forskning så blir man inspirert til å utforske nye tema. Når man leser så får man ofte vite ting man ikke visste at man lurte på, eller man blir bevisst på saker man tar for gitt.

Antropologi hjelper oss å bli kritisk til ting vi ofte tar for gitt – hva er det som egentlig er «naturlig»? Er det naturlig å håndhilse på folk eller er det sosialt lært? Hva er egentlig «norske verdier», og hvem er det som bestemmer hva det er?

Å lære om hvordan forskjellige mennesker forstår verdenen vi lever i og å utfordre min egen forståelse om verden er noe av det som gjør sosialantropologi til et fantastisk spennende fag. Og det er jo derfor jeg ønsker å forske på byutvikling og hvordan folk skaper seg et hjem i Johannesburg.

I morgen tidlig er jeg i Johannesburg! Dæven! Snakkes i 2020 Norge!

En antropolog i storbyen

Byene i verden vokser. I Afrika og Asia vokser byene raskest. Det er derfor særlig viktig å forstå hvordan folk bor i byer og hva folk mener er viktig for sin hverdag i byen. Slik at vi kan bygge bedre byer for fremtiden.

 

Nå bor cirka 55% av verdens befolkning i byer. FN estimerer at 68% av verdens befolkning kommer til å bo i byer og urban områder innen 2050. Med raskt voksende urbane områder kommer også utfordringer om nok boliger, tilfredstillende infrastruktur (slik som vann, elektrisitet og veier), helsetilbud, arbeid og utdanningsmuligheter.

For å møte utfordringene med byutvikling på best mulig måte trengs det perspektiv fra alle fagretninger. Dette prosjektet ønsker å bidra til å forstå hvordan folk skaper seg et hjem og deres visjoner for bylivet ved å bli kjent med noen av de som faktisk bor i en av de større byene på det afrikanske kontinentet – Johannesburg.

Johannesburg er en by i vekst og det er et stort behov for flere boliger. Byen er en stor smeltedigel av mennesker, kulturer, språk og kreativitet, samtidig som det er store økonomiske forskjeller mellom innbyggerne. Johannesburg har tidligere blitt definert som en av byene i verden med størst ulikhet. Byen har blitt definert som en delt by, en by av ekstreme kontraster, og det moderne afrikanske (Beall et al. 2002, Murray 2011, Nuttall og Mbembe 2008).

Et antropologisk perspektiv

Å ha sted å bo handler ikke bare om å ha tak over hodet. Antropologer er opptatt av å vise hvordan byutvikling og bosted også handler om rettigheter, identitet, tilhørighet, tilgang på ressurser og familierelasjoner. For eksempel kan sted og identitet være knyttet sammen. Hvor man bor, enten om det er nabolaget eller regionen, kan (men må ikke) være med på å definere noens sosiale og økonomiske status. Hva tenker du hvis jeg for eksempel sier Fana, Loddefjord, Bærum, Oslo, Bergen, Nord-Norge eller Sør-Norge? Folk kan ofte ha meninger om hvem man er og hvordan man oppfører seg kun ut ifra hvor hvor man bor, selv om dette ikke nødvendigvis er sant. Slike forestillinger kan påvirke folk sin identitet både bevisst og ubevisst.

Det er mange aktører som er med på å forme byen og som har fremtidsvisjoner for byen. Man har store internasjonale og nasjonale selskaper som investerer i byprosjekter, statlige institusjoner og lokale initiativ fra innbyggerne selv. Og så har man alt midt imellom, for innbyggerne er jo heller ikke en homogen gruppe. Det er kanskje forskjell på hvordan en gateselger ønsker at byen skal utformes og en småbarnsfamilie?

I tillegg til økonomiske interesser handler byutvikling også om klasse, klimaendringer, sikkerhet og tilgang til fritidsaktiviteter, skole og arbeid. God byutvikling er derfor ingen enkel oppgave.

Hvem og hva bestemmer hvordan fremtidens byer blir?

For antropologer er det viktig å være tilstede over tid. I tillegg til å intervjue folk ønsker vi også å være med på aktiviteter, møter og hverdagssituasjoner for å få en dypere forståelse for menneskene vi studerer. Det kaller vi ofte for deltakende observasjon. Ved å erfare og være med folk skaffer man seg kunnskap, innsikt og forståelse om temaene som det forskes på og hva innbyggerne er opptatt av. For vi er ikke bare opptatt av hva folk sier, men også hva folk gjør. Det er derfor jeg skal være i Johannesburg i nesten et år for å samle inn data om bylivet.

Planen for mitt prosjekt er at jeg skal samarbeide med eiendomsmeglere. Jeg tror at eiendomsmeglere står i en unik posisjon til å forstå hva som påvirker valgene innbyggere tar når de skal kjøpe sitt neste hjem eller selge. I tillegg skal jeg oppsøke lokale initiativ i enkelte forsteder i Johannesburg der innbyggerne har satt i gang dugnader og felles prosjekter for å bedre nabolaget sitt. Og jeg vil finne ut hva det egentlig betyr å gjøre nabolaget bedre?

Små steder, store spørsmål

Antropologer skaper kunnskap om variasjoner, sammenhenger og endringer i sosialt liv både fjernt og nært. Selv om jeg skal gjøre en studie i Sør-Afrika så kan vi også bruke denne kunnskapen til å forstå globale prosesser eller byutvikling i lille Norge.

Hvem er det som får bestemme hvordan byen skal være i dag og i fremtiden? Og hva skal til for at prosjekter regnes som god utvikling? Vi må stille slike spørsmål i alle byer. I Norge ser vi for eksempel utfordringene med hva som er god byutvikling gjennom bompengedebatten, hvor bybanen skal gå i Bergen eller Tøyenløftet i Oslo. For å kunne møte utfordringene i byene på en god måte trenger man perspektiv fra forskjellige fagretninger og fra forskjellige kontinent.

 

 

Referanser

  • Beall, Jo, Owen Crankshaw and Susan Parnell 2002 Uniting a Divided City: Governance and Social Exclusion in Johannesburg, London: Routledge
  • Murray, M. J. 2011 City of extremes. The spatial politics of Johannesburg. Durham: Duke University Press
  • Nuttall, Sarah and Achille Mbembe 2008 Johannesburg: The elusive Metropolis, Durham and London: Duke University Press